Svar til Zuzanna (15) på Si ;D

Til Zuzanna Trzcinska (15) (12.05.09) Du sier at kjendissladder er kjedelig og du mener at Se og hør kan legge seg ned å dø. Dette er jeg uenig i, for hvis du er veldig opptatt av en kjent person og, så er det egentlig greit å få med seg ting som skjer om denne personen. Det å vite hvem Ronaldo drusa forrige uke er ikke så viktig for alle, men selvfølgelig noen. Det at du også nevner Zac Efron er ganske merkelig, jeg er sikker på at mange jenter i Norge digger han uten å ha møtt han. Måten de blir ”kjent” med Zac og andre kjendiser på er via medier som publiserer hvordan de har det og hvordan de oppfører seg ovenfor andre. Så derfor publiserer Se og Hør å skrive mye om kjente personer for å fange flest lesere.

Drama!

Drama
Tri, Kent, Thorstein, Einar og jeg fremførte et drama som handlet om tre jenter med pupper i forskjellige størrelser. Fremføringen gikk ganske fint, men halve gruppa var syk forrige uke så det ble litt uryddig. Vi fremførte med mye humor og latter. I dramaet var jeg en kjekk kar som kjørte tur med de tre søstrene på min moped. ….

Appelsinpiken - For en opplevelse!

Filmen var veldig bra. Mange fine skildringer, uante sener, liv, sprell og kjærlighet. Foreldrene lever lenge sammen med blir til slutt skilt av kreft. Hun finner seg en ny man, men sønnen som har nektet sitt kjennskap til faren finner tilbake til minnene om han. Han blir sur når han kommer hjem og ser sin mor med en helt fremmed man for han.
Når den var ferdig satt man igjen med en litt underlig humoristisk følelse. Denne filmen er et godt eksempel på at man kan finne ”evig” kjærlighet.

Terningkast: 5

Fjorten dager i Nordsjøen

Bokraport – Fjorten dager i Nordsjøen

”Vi har sittet tyve minutter i helikopteret på Flesland
Heliport da vi får beskjed om at det er noe galt med
autopiloten.”

Leif Henriksen er 53 år gammel, bor på Grünerløkka i Oslo med kjæreste og to små barn. Han har jobbet i Nordsjøen de siste åtte årene som sikringsleder og har vært en lidenskapelig fjellklatrer de siste tjuefem årene. Denne romanen bygger på at jeg personen Leif sitter og venter på et helikopter på Flesland. Han skal ut i Nordsjøen, til plattform A, der han skal tilbringe de nærmeste 14 dagene. Leif er sikringsleder for et klatrelag bestående av tre personer; Cato, Jenny og ham selv. I fjorten dager følger vi livet på plattform A. I denne oppsiktsvekkende romanen finner vi realistiske – for ikke å si hyperrealistiske – skildringer fra en verden få kjenner til, men der det en moderne velferds Norge er skapt. Her er et nærgående blikk for arbeidet, industrien og naturen, stilt sammen med både kritikken av maktforhold og omtanke og solidaritet med de som utfører arbeidet. Forfatteren Leif Henriksen har meget god kunnskap til dette til emnet han skriver om, og resultatet har blitt en fengslende, poetisk og tankevekkende roman om baksiden av den norske oljemedaljen.

”Jeg sitter med hodet klistret til vinduet, og bak meg mellom grå tåkebanker ser jeg den opplyste plattformen. Jeg vrir hodet og stirrer til jeg ikke kan se den lenger.”

H3!§@NN!